Grassat

GrassatQuiz #1

2006-11-28T17:04:00.000+01:00

Gardinet AINA, konferansestolen ALEXANDER, skuffeseksjonen ALEX (på hjul), stolen ALFONS, putetrekket ANDREA, krakken BENJAMIN, metervaren (!) BERTA, oppbevaringsserien BILLY, kuvertbrikken BRITTA, oppslagstavlen CHRIS, oppbevaringsmøbelet DIDRIK (også på hjul), håndkleet EMILIA, vegghylla FREDRIK, stolen GILBERT, pynteputa HANNA, bokhyllen IVAR, arbeidsbordet JONAS, arbeidsstolen KARSTEN (med hjul, han også), grytekluten LISBET, toalettsetet MAREN (!), klappstolen NICK, krakken ODDVAR, konferansestolen PATRIK, sengestammen ROBIN, teppet SIGNE, klappstolen TERJE, hylleknekten VALTER og gardinet WILMA.

IKEA har valgt å gi en rekke av sine varer vanlige personnavn. Hvorfor er kurven på bildet min favoritt?

Den siste som svarer (ved å kommentere denne posten), vinner en flott GrassatSkjorte i valgfri størrelse.

Selsomt selskap

2006-11-24T12:31:00.000+01:00

Arbeidsfordeling: Hun sover, jeg surfer. Greit nok, det.

Guddågreit

2006-11-09T10:57:00.000+01:00

Som den dille-Per jeg har en tendens til å være, har jeg fra tid til annen vært på utkikk etter en raff skjermsparer (ok, det er ikke alltid man har SÅ mye å gjøre). Og nå har jeg da også funnet det fornøyeligste: en skjermsparer som viser nyheter fra (egenspesifiserte) RSS-feeder. Litt nerdete, men samtidig ganske raft/praktisk!

Last ned, og fyll på med favorittfeeder!

Nabolaget her er fullt av... tja.

2006-06-17T11:33:00.000+02:00

En rolig, totimers slentretur i mitt nye nabolag, medførte en håndfull undrende utbrudd av neselatter. Det er noe pussig ved denne byen ved Mjøsas bredder.

Dr. Greves gate: Ta til venstre i
Canestens gate etter Asanveien.

På mandag begynner jeg i jobb. Mon tro om ikke det også vil by på forundringer. Jeg er spent.

To pilsnere i en snor

2006-06-15T14:41:00.000+02:00

I den siste tiden har jeg lekt med tanken på å anskaffe meg båt; Jeg nærmer meg snart de tredve, og har foreløpig ikke kunnet skilte med å være den stolte eier av noe stort. Min kjære har gått til innkjøp av snerten liten bil - noe vi foreløpig ikke trenger to av, så da jeg nylig fant den tilnærmede perfekte holken for dorging på Mjøsa (og senere til holmeturer langs Tromøy-kysten), var ikke avgjørelsen vanskelig.

Balja er utstyr med to pedalsett, samt en 4-hesters Johnson av eldre modell, og betalt med bankens penger.

Navneforslag mottas med takk.

Farvel, søster sigarett

2006-05-21T00:16:00.000+02:00

(Morn, kamerat knaber!)

17. mai: Ikke hva den en gang var

2006-05-18T22:10:00.000+02:00

"Søttende mai [var] vi så gla' i..."

Jeg må innrømme at nasjonaldagen ikke vekker de helt store kriblingene lenger. Kanskje heller ikke så rart; det er jo etter sigende barnas dag, og jeg klassifiseres neppe som et sådan lenger.

Jeg valgte derfor å la nettopp barna ta seg av markeringen i år, mens jeg krummet meg som best over pensumlitteratur, og lo en hånende latter i retning jevnaldrende som på død og liv skal kle seg opp i folkedrakt, veive med flagg og skylle eggerøre ned med musserende.

Helt til behovet for sosial atspredelse ble for stort. Takk og pris for bekjente med de rette, avlappede holdninger (les: Geila).

Greppa gjør det beste ut av en forholdsvis laber dag.

Resten av dagen ble så gjort unna på en solfylt gressplett nederst i den bakken noen kaller Volda. På menyen stod øl fra pose, vin fra kartong og oppbyggelig samtale. Dernest fulgte fotballkamp på storskjerm, løs mage og tidlig retur.

Ikke mye til søttende mai, kanskje - men slett ingen dårlig dag.

El dia de los Puercos

2006-05-12T09:49:00.000+02:00

Etterlengtet oppfølger:
'El dia de los Puercos'

Som så ofte før, føler jeg meg nå tapt bak et horn.

Da jeg i dag morges var tvunget til å gjøre mitt fornødne, rev jeg med meg kaffekopp, radio og et eksemplar av tirsdagens Fævenn (som jeg så frimodig lånte fra hyllen i redaksjonslokalet for et par dager siden). Jeg bladde opp på side 17 ('Kulturpuls'), og hva så jeg der? Jo, et (nærmere) helsides intervju med min gode venn Salvador S. (med tittelen 'Darkside om skyggesiden' og skrevet av Torgeir Eikeland).

Nå var det ikke dette som vippet meg av pinnen — eller porselenet, i dette tilfellet. Fævennen har lagt sin elsk på min gode venn; han er stadig vekk å finne på trykk i avisa, som antagelig regner ham som en av byens kulturpersonligheter gjennom sitt medlemsskap i den eminente trioen Darkside of the Force (DOTF).

Nei, det som fikk meg til å føle fullstendig akterutseilt denne gangen, var intervjuets anledning: DOTF har endelig gitt ut den vanskelige nummer 2-skiva — og det har gått meg hus forbi!

Jeg var riktig nok klar over at den var på vei, men hadde, til tross for at det ikke er så alt for lenge siden jeg slo av en prat med S. over noen glass, rett og slett glemt platesleppet helt. Flaut og skammelig — og ikke fritt for at jeg tar en klype selvkritikk. Men først og fremst velger jeg å skylde manglende viten på selvpålagt sunnmørseksil.

Fra kritikk til — ja, mer kritikk. Plata, som har fått tittelen El dia de los Puercos (og er et ordspill på El dia de los Muertos (de dødes dag, puercos = svin)), får nemlig gode skussmål, både i Dagbladet, og (naturligvis) i Fævennen (dog W.W. : prokrastinering er IKKE et ord man setter på trykk — det er et ord man til nød pynter seg med internt overfor sine venner).

Selv har jeg jo ikke hørt den ennå, men har den om så bare et snev av første platas formidabilitet (noe den selvsagt har i bøtter og spann), har du bare å løpe og kjøpe. Mitt eget eksemplar er på vei med pakkepost.

En presisering

2006-05-08T08:56:00.000+02:00

- I reise ikkje rundt i Norge og blir pissa på og dreti ut så grassalt som i blir i dag.

Grassat, Kjetil - GRASSAT!

Tilskudd til duppeditthaugen

2006-05-03T19:34:00.000+02:00

Som sagt, så gjort. Nok en gang har jeg gått bort fra ett av mine prinsipper.

Denne gangen handler det om fotografering - ferdigheten jeg i det fulle og hele valgte å overlate til andre. Det er for mye man skal kunne, så mye man skal vite. Derfor bestemte jeg meg for å styre unna alt som hadde med foto å gjøre.

Riktignok har jeg syslet litt med faget tidligere, sågar tilbragt timer - ja, kanskje dager, i mørkerom over fremkaller og fiks. Men etter hvert gikk det opp for meg at jeg ikke hadde det i meg. Jeg kom i alle fall ikke til å bli eksepsjonelt flink. Så hvorfor ikke bare ta avstand fra hele greia - erklære seg uinteressert og udugelig? Det finnes da nok av andre som kan ta seg av det, og som kan avlaste både tid og hjernekapasitet.

Jeg trives heller ikke særlig godt foran kamera heller - så hvorfor utsette andre for ubehaget?

Nå er den tid altså over. I dag var det nemlig pakkepost(!) i vente: et Casio Exilim EX-S600 kompaktkamera og et gigabyte stort minnekort lå og ventet på Volda postkontor. I overkant av 3000 flis var allerede trukket fra konto. Antagelig fyller det tre ganger mitt behov, men - nuvel.

NYERVERVELSEN: Casio EXILIM EX-S600.

Det er i hvert fall lite og pent, og har nok av autofunksjoner - akkurat hva jeg trenger! Nå kan jeg, som alle andre - som en japansk propell, fly fra bord til bord i festlig lag og forevige obskøne og uheldige kjente og ukjente i fri utfoldelse.

- Var det derfor du gikk fra dine prinsipper, Jørgen F.?

Vel, ikke bare derfor. For det første: Til sommeren skal jeg på en etterlengtet ferie. Dessuten vil sommerjobben innebefatte en del fotografering, så jeg kan like godt ta opp igjen tråden nå, først som sist. Og så er det jo fint med minner fra mine siste uker som student. Og bloggen! Bloggen! Tenk deg hvilket løft den vil få når jeg kan legge ut egne bilder! Man kan da ikke være SÅ prinsippfast. Det ville jo ikke vært annet enn reaksjonært.

Men kanskje mest fordi jeg ønsket å behage meg selv med en ny duppeditt.

Den er kommet!

2006-04-26T12:45:00.000+02:00

Noen nyheter gjør meg, eksilsørlendingen, kristiansandspatrioten og kystapostelen, bare glad, rolig og varm om hjerterota. Tross alt: Verden går sin vante gang!

'Butt i butt'

2006-04-23T16:18:00.000+02:00

er mitt nye favorittuttrykk. Jeg hadde riktignok hørt det før, men i løpet av to måneders praksis lærte jeg å dele journalist Håvard R.s forkjærlighet for denne vendingen som ligger så godt i munnen.

(På gode dager, da H. hadde masse stoff å velge i til bulletinene sine, ville han "aller helst gå butt i butt med Dagsnytt".)

Munnhellet kan for øvrig også brukes om tiden jeg nå går i møte. Frem til 31. mai skal jeg gjennom følgende, før jeg kan ta et endelig skritt inn i en skremmende voksentilværelse, og begynne å arbeide for saltet i maten: praksisrapport, metoderapport, eksamensproduksjon, skriftlig eksamen og muntlig eksamen.

(Jeg tar dette foreløpig med knusende ro, da jeg egentlig er ganske sikker på hva jeg skal levere som eksamensproduksjoner; saken som blant annet medførte dette oppslaget (fordi den har en rekke sider ved seg som kan problematiseres), og en versjon av denne (for å bedre vise hvordan jeg egner meg som formidler). Følg heller med på denne siden for angstbefengte hjertesukk etter hvert som deadline nærmer seg.)

'Butt i butt' er nå også på full fart inn i Jørgen F.s dagligtale. Jeg ber derfor mine nærmeste vennligst om å innrapportere enerverende overforbruk.

Den er oppstanden

2006-04-23T00:05:00.000+02:00

Ny, og kanskje litt freshere, hjemmeside medførte en nødvendig løsrivelse av GrassatBloggen. Dermed kostet jeg også på redesign. Hvorvidt det vil føre til hyppigere posteringer vil jo tiden vise; historien forteller jo det motsatte - men hvorfor ikke gi bloggeriet et femte eller sjette (eller hva det nå måtte være) forsøk? I beste fall kan jeg jo budsjettere med like sporadiske innlegg som tidligere. Når ventetiden blir uutholdelig, følg lenkene til høyre.

Kanskje jeg bør skaffe meg et digitalkamera.