Som sagt, så gjort. Nok en gang har jeg gått bort fra ett av mine prinsipper.

Denne gangen handler det om fotografering - ferdigheten jeg i det fulle og hele valgte å overlate til andre. Det er for mye man skal kunne, så mye man skal vite. Derfor bestemte jeg meg for å styre unna alt som hadde med foto å gjøre.

Riktignok har jeg syslet litt med faget tidligere, sågar tilbragt timer - ja, kanskje dager, i mørkerom over fremkaller og fiks. Men etter hvert gikk det opp for meg at jeg ikke hadde det i meg. Jeg kom i alle fall ikke til å bli eksepsjonelt flink. Så hvorfor ikke bare ta avstand fra hele greia - erklære seg uinteressert og udugelig? Det finnes da nok av andre som kan ta seg av det, og som kan avlaste både tid og hjernekapasitet.

Jeg trives heller ikke særlig godt foran kamera heller - så hvorfor utsette andre for ubehaget?

Nå er den tid altså over. I dag var det nemlig pakkepost(!) i vente: et Casio Exilim EX-S600 kompaktkamera og et gigabyte stort minnekort lå og ventet på Volda postkontor. I overkant av 3000 flis var allerede trukket fra konto. Antagelig fyller det tre ganger mitt behov, men - nuvel.


Det er i hvert fall lite og pent, og har nok av autofunksjoner - akkurat hva jeg trenger! Nå kan jeg, som alle andre - som en japansk propell, fly fra bord til bord i festlig lag og forevige obskøne og uheldige kjente og ukjente i fri utfoldelse.

- Var det derfor du gikk fra dine prinsipper, Jørgen F.?

Vel, ikke bare derfor. For det første: Til sommeren skal jeg på en etterlengtet ferie. Dessuten vil sommerjobben innebefatte en del fotografering, så jeg kan like godt ta opp igjen tråden nå, først som sist. Og så er det jo fint med minner fra mine siste uker som student. Og bloggen! Bloggen! Tenk deg hvilket løft den vil få når jeg kan legge ut egne bilder! Man kan da ikke være SÅ prinsippfast. Det ville jo ikke vært annet enn reaksjonært.

Men kanskje mest fordi jeg ønsket å behage meg selv med en ny duppeditt.